I ULNA AS retter vi
fokus mot at alle barn
skal få “Lik tilgang på
godene.”

Sammen skal vi bidra til
at barn får likestilte
muligheter til lek,
opplevelser, erfaringer,
læring og knytning av
positive
vennskapsbånd.

Å beherske
norskspråket er av
vesentlig betydning i så
måte.
  Å lære språk

  En rekke forutsetninger må være tilstede for at alle barn skal ha de samme og likeverdige utviklingsmuligheter i sin språkutvikling – ha
  «Lik tilgang på godene». Barn lærer språket gjennom god lek og aktiv samhandling med barn og voksne som snakker norsk. Barn lærer
  norsk i barnehager der det sosiale miljøet er inkluderende, der barn trives og føler tilhørighet og der pedagogene tar ansvar for å skape
  gode arenaer for utvikling av språklige ferdigheter.

  Morsmålets betydning for språkutvikling

  Det er foreldrene/foresatte som er de beste læremestrene for sine barn når det gjelder utviklingen av et godt fungerende morsmål.

I ULNA barnehagene tilrettelegges det for at morsmålet opprettholdes og videreutvikles gjennom å tydelig signalisere til foreldre/foresatte at morsmålet er viktig og verdifullt og må stimuleres på hjemmebane. Klarer vi å spille på lag med foreldrene/foresatte, der vi sammen legger forholdene til rette for en god språkutvikling hos barnet, bidrar dette til velvillighet og motivasjon for innsatsen som nedlegges. Dette igjen bidrar positivt i forhold til språkutvikling både på morsmål og norsk hos barnet.

Barnas morsmål vil av denne grunn få en sentral plass i ULNA sitt barnehagetilbud, da språklig stimulering er avhengig av forståelse. Tospråklig assistanse i barnehagen er å regne som en sentral tilleggsstøtte til barnas språkutvikling, og er av stor betydning for morsmålsstimuleringen som vil foregå i barnehagetiden.

 

ULNA sin språktilnærming

Å lære seg et nytt språk betyr å øke ferdighetene på språket. Metodene kan være mange. Vanligvis lærer barn seg språk hjemme og i barnehagen uten at foreldre/de ansatte jobber systematisk og bevisst med å lære bort språket.
Konkret språkopplæring kan være aktuelt i tilfeller der pedagoger oppdager sen språkutvikling eller andre språkproblemer, etter å ha foretatt en ordinær og helhetlig observasjon av barnets språkkompetanse. En tilnærming der man går mer spesifikk og systematisk til verks, fordrer imidlertid kompetente voksne som planmessig og bevisst arbeider systematisk i forhold til barnas utvikling av to språk, der progresjon står sentralt.

Formidlet læring kan med fordel brukes når det gjelder tospråklig utvikling i barnehagen. Det innebærer aktive voksne som tilrettelegger og veileder ut i fra barnas behov. Barnets læring skjer via en voksen som har felles fokus med barnet som utvikler, utdyper, formidler og tolker den læringen som foregår hos barnet. En slik pedagogikk er mer voksenstyrt enn det som vanligvis preger barnehagen, men det er imidlertid ingen nødvendig motsetning mellom lek og voksenstyrt tilretteleggelse av aktiviteter i barnehagen. I våre barnehager skal vi bestrebe oss på å være lydhøre voksne som involverer oss, er fleksible og evner individuell tilrettelegging.